Eli Erichsen

Eli Havig Støre Erichsen (født Støre 23. januar 1894 i Mosjøen, død 9. januar 1988 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo.^[2] Hennes foreldre var Jon Støre, f. 1858 I Skogn og Ragna Støre, f. I863 I Vefsn. Ragna var datter av Stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig, og Eli således hans datterdatter.^[3]

Hun debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt elleve bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur.^[2] Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet.^[2] Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med konstrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen.^[2] Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen.^[2] Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.

Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.

Bibliografi

• Eventyr og historier for barn – 1942
• Istrollene – 1947
• Prinsessen som ville på ski – 1947
• Ole-Jakobs tur til Finnmark – 1948
• Ole-Jakob oppdager Island – 1950
• Eventyret om Sildine – 1957
• Signe – 1965
• Signes nye verden – 1967
• Tim, Tom og Trine og de andre i Huset – 1969
• Signe og Signora – 1970
• Oldemors visebok – 1976

Referanser

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Eli Erichsen i BIBSYS